Det var en herlig følelse å sitte i bilen, og kjenne at ferja dunket inn mot kaien. Å se rett inn i en hvit kirkevegg, med en lysende horisont i bakgrunn. Hun merket hvor mye hun hadde savnet dette stedet. Kjente alle de minnene som poppet opp i hodet hennes da de kjørte i land, og alle stundene hun hadde opplevd her.
Hun har vært på denne øya nesten hvert år siden hun ble født, og har mange minner herfra. Fra sjø liv til sykkelturer. Å hoppe ut i vannet fra fjellsiden nedenfor huset.
Å sykle rundt på øya på den gamle, hvite sykkelen som står nede i kjelleren. Å gå tur i marken med besteforeldrene, og få en kvikk lunsj når hun ikke orket å gå mer. Å leke under terrassen med skjell, steiner og moll. Å lete rundt i skapene etter morsomme ting å leke med. Å dra ut på sjøen i den gule båten, med den oransje redningsvesten på seg i store bølger.
Minnene er utallige, og hun vil bare oppleve mer. Hun elsker denne øya, men er der ikke så ofte. Det er fem timer å kjøre. Det er ikke internett der. Det er èn butikk på hele øya, og hun klarer ikke å være der så altfor lenge, men hun kjenner at hun har godt av å koble helt ut fra omverdenen noen ganger – spesielt nå.
Alle bildene her, er tatt av min fetter, Christer. Han tar utrolig mange fine bilder, og hvis du klikker deg en tur innom her, så får du se andre flotte bilder han har tatt.




Verdens beste sted!
ReplyDeleteså fint, likte det.
ReplyDeletefine bildeeeeeeer
ReplyDelete